Artikkel

Hva så du egentlig?

De fleste lys på himmelen har en kjent forklaring. Her er de vanligste kildene til feiltolkninger, og hvordan du skiller dem fra noe som virkelig er uforklart.

Rapportsentralen får inn mange meldinger hvert år. De fleste lar seg forklare og kan være alt fra fly, kondensstriper i motlys, en satellitt i kveldssola, en rislampe på vei over fjorden eller så enkelt som en linseflare. Det er ikke dumt å melde inn slike observasjoner. Ingen kan kjenne igjen alt som beveger seg på himmelen, og ofte er det nettopp detaljene i en god rapport som gjør at vi finner forklaringen.

Denne guiden går gjennom de vanligste kildene. Kjenner du igjen det du så, har du sannsynligvis svaret. Gjør du ikke det, vil vi gjerne høre fra deg.

Et bilde av en lysprikk er ikke nok

Et bilde eller en video av en lysprikk på mørk himmel kan være nesten hva som helst, for eksempel en stjerne, et fly, en drone eller en refleks i linsen. Uten noe å måle mot kan vi verken anslå avstand, størrelse eller fart, og da finner vi sjelden svaret. Derfor trenger vi detaljene rundt observasjonen. Fortell nøyaktig sted og klokkeslett, hvilken retning du så og hvor høyt over horisonten lyset var. Fortell hvor lenge det varte, hvordan det beveget seg, hvilken farge det hadde, og om det lagde lyd. Få gjerne med noe i forgrunnen, som et tak, et tre eller en fjellkam. Det gir oss et fast punkt å måle fra. Så noen andre det samme fra et annet sted, kan vi triangulere, og da kommer vi mye nærmere et svar.

Rislamper

Rislamper, eller kinesiske lanterner, er papirballonger med en liten flamme i bunnen. De slippes ved bryllup, nyttår og sankthans, og er blant de aller vanligste kildene til UFO-meldinger.

  • Oransje eller gulrødt lys som flakker litt.
  • Stiger sakte, og driver deretter jevnt med vinden.
  • Kommer ofte flere på rad, med noen sekunders mellomrom.
  • Slukner én etter én når brenselet er brukt opp, ofte etter 5–15 minutter.
  • Ingen lyd.

Sjekk vindretningen. Beveget lysene seg samme vei som vinden, og var det en lørdagskveld eller en høytid, er rislamper et godt første svar.

Rislamper i lufta Et forsøk der rislamper slippes med vilje, for å vise hvordan de ser ut på himmelen.

→ Se hvordan rislamper ser ut i tolkningsguiden

Satellitter

Satellitter lyser ikke selv. De reflekterer sollys, og vises derfor best den første og siste timen etter solnedgang og før soloppgang, når himmelen er mørk der du står, men sola fortsatt treffer satellitten høyt oppe.

  • Et stødig, hvitt lyspunkt som ikke blinker.
  • Beveger seg i rett linje og jevn fart, ofte 2–8 minutter fra horisont til horisont.
  • Kan plutselig bli svakere og forsvinne midt på himmelen. Da har satellitten gått inn i jordskyggen.

Den internasjonale romstasjonen (ISS) er det klareste objektet som går over himmelen. Den kan være lysere enn noen stjerne og bruker rundt fem minutter på passeringen. Overflyvninger for ditt sted finner du hos NASA (Spot the Station) eller appen Heavens-Above.

Romstasjonen ISS går over himmelen Et stødig lys i jevn fart og rett linje, uten blink. Slik ser en satellitt ut.

→ Se hvordan en satellitt ser ut i tolkningsguiden

Etter hver oppskytning av SpaceX sine Starlink-satellitter kommer det en bølge av meldinger om «lysende perlekjeder» på himmelen. Rett etter oppskytning går satellittene i en tett rekke, før de flytter seg til sine faste baner rundt 550 kilometer oppe og sprer seg.

  • 10–60 lyspunkter på rad, som perler på en snor.
  • Alle følger samme bane og samme fart.
  • Svært synlige de første dagene etter oppskytning, deretter svakere.

Rapportsentralen har fått mange slike meldinger fra hele landet. Sjekk om det var en Starlink-oppskytning de siste dagene før observasjonen.

Starlink-tog, august 2023 Satellittene fra én oppskytning går på rad, noen dager før de sprer seg.

→ Se hvordan et Starlink-tog ser ut i tolkningsguiden

Glimt fra satellitter og romskrot

Noen satellitter har blanke flater som kan sende et kort, kraftig glimt mot bakken når vinkelen er riktig. De første Iridium-satellittene var kjent for slike glimt, men de er tatt ut av bruk. I dag kommer glimtene fra andre satellitter og fra romskrot, altså utbrente raketttrinn og døde satellitter som tumler rundt.

  • Et lys som blusser opp og blir svakt igjen i løpet av noen sekunder.
  • Kan gjenta seg med jevne mellomrom når objektet tumler.
  • Glimtene virker tilfeldige, og er det også.

→ Se hvordan et satellittglimt ser ut i tolkningsguiden

Stjerneskudd og ildkuler

Et stjerneskudd er et lite korn fra verdensrommet som brenner opp i atmosfæren. En ildkule, eller bolide, er et ekstra stort stjerneskudd som kan lyse opp hele himmelen.

  • Vanlige stjerneskudd varer under ett sekund.
  • Ildkuler kan vare flere sekunder, ofte med grønn, rød eller oransje farge.
  • Store ildkuler kan dele seg i flere biter og etterlate et røykspor som henger igjen i minutter.
  • Det hender at man hører et smell eller drønn noen minutter etterpå.

Noen tider av året er det flere stjerneskudd enn ellers, når jorda passerer gjennom støvet etter en komet. Disse svermene gir flest stjerneskudd.

  • Kvadrantidene, rundt 3.–4. januar
  • Lyridene, rundt 22. april
  • Perseidene, rundt 12.–13. august
  • Orionidene, rundt 21. oktober
  • Leonidene, rundt 17. november
  • Geminidene, rundt 13.–14. desember

Ildkuler kan observeres av mange samtidig over store områder. Kom flere meldinger inn i løpet av samme minutt fra ulike steder, er det et sterkt tegn.

Ildkula over Norge 6. desember 2016 Filmet av kameraene i Norsk meteornettverk. Ildkula lyste opp himmelen i flere sekunder.

→ Se hvordan en ildkule ser ut i tolkningsguiden

Lyskastere

Lyskastere og laserlys fra konserter, utesteder, festivaler og byggeplasser kan treffe skydekket og gi lysflekker som beveger seg i sirkler eller fram og tilbake.

  • Runde eller ovale lysflekker på skyene.
  • Beveger seg i faste mønstre, ofte i sirkel.
  • Synlige bare når det er skydekke.
  • Kan følges tilbake til ett sted på bakken.

Fly og helikoptre

Fly er den vanligste forklaringen av alle. Om natten ser man bare lysene, og fra en uvant vinkel kan selv et rutefly se merkelig ut.

  • Rødt lys på venstre vinge, grønt på høyre og hvitt bak.
  • Blinkende hvite eller røde antikollisjonslys.
  • Kraftige landingslys som kan stå «stille» i flere minutter når flyet kommer rett mot deg på vei inn til landing.

Om dagen kan et fly i sollys se ut som en blank kule eller sylinder, særlig når vingene ikke synes på avstand. Helikoptre kan stå stille i lufta, og på avstand hører man ikke rotoren. Flightradar24 viser de fleste fly som var i lufta på et gitt tidspunkt.

Landingslys som ser ut som et svevende lys Et fly som kommer rett mot kameraet. Bare lysene synes, og de ser ut til å stå stille.

→ Se hvordan navigasjonslysene på et fly ser ut i tolkningsguiden

Kondensstriper

Kondensstriper er vanndamp fra flymotorene som fryser til iskrystaller høyt oppe. I solnedgang kan de lyse opp i oransje og rosa og se ut som noe som faller eller brenner.

  • En rett stripe med et fly, eller et blankt punkt, i forkant.
  • Lysende stripe i solnedgang mens bakken er mørk.
  • Hvor lenge de henger igjen, avhenger av luftfuktigheten.

Striper som blir liggende lenge, viser bare at lufta er fuktig høyt oppe.

Fugler og insekter

Fugler kan lyse opp i lavt sollys eller i gatelys og ses som hvite eller sølvglinsende prikker. En flokk kan endre form og retning brått, nesten som ett objekt. Om natten kan trekkfugler lyses opp nedenfra av byen.

Insekter tett på kameraet er en klassisk kilde i bilder og video. Et insekt noen centimeter fra linsen kan se ut som et stort objekt i enorm fart, og blir det uskarpt, får det en avlang hale.

  • Flere prikker som beveger seg litt uavhengig av hverandre.
  • Bevegelsen virker «levende», med små rykk.
  • I video kan de krysse bildet på en brøkdel av et sekund.

→ Se hvordan et insekt tett på kameraet ser ut i tolkningsguiden

Ballonger og droner

Værballonger og lekeballonger driver med vinden. Folieballonger kan glimte når de roterer i sola. Droner kan stå stille, snu brått og har ofte fargede lys. De er blitt en av de vanligste kildene de siste årene.

→ Se hvordan en drone ser ut i tolkningsguiden

Planeter og stjerner

Venus og Jupiter er de klareste punktene på himmelen etter Månen. Nær horisonten kan de blinke kraftig og skifte farge på grunn av uro i lufta, og de kan se ut til å bevege seg når man ser lenge på dem. Står lyset på samme sted i forhold til trær og hus over lang tid, er det trolig en planet.

→ Se hvordan en planet ser ut i tolkningsguiden

Kameraet lurer også

Mange bilder viser ting som aldri var på himmelen. Det kan være linserefleksjoner som speiler en lyskilde i bildet, støv og regndråper som lyses opp av blitsen («orbs»), eller refleksjoner i vinduet man fotograferer gjennom. Se gjennom bildet ditt og sjekk om objektet ligger diagonalt motsatt av en lyskilde.

Linserefleksjon tolket som UFO Et sterkt lys i bildet gir en refleks i linsen som følger med når kameraet beveger seg.

→ Se hvordan «orbs» i kameraet ser ut i tolkningsguiden

Slik har vi løst saker

UFO-Norge går gjennom meldinger på samme måte. Her er tre eksempler.

  • Den røde høstfullmåne handler om UFO-bildet fra Kvalsund i Finnmark, som vi undersøkte sammen med UFO-Sverige.
  • Lyset og treet handler om et lys bak et tre som mest sannsynlig var en lampe på et hustak, og om hvorfor forklaringen likevel møtte motstand.
  • Vi skal gjenskape lyset forteller hvordan Arnulf Løken og Tor Ivar Johannessen skal teste hypotesene i Hessdalen og bygge en referansebank av kjente lys.

Sjekk selv før du melder inn

Med noen gratis verktøy kan du ofte finne svaret selv. Dette er verktøyene etterforskere bruker.

  • Flightradar24 viser hvilke fly som var i lufta der og da, og lar deg spole tilbake i tid. Appen finnes for iPhone og Android.
  • ADS-B Exchange har gratis flyhistorikk som går lenger tilbake, også for mange militærfly.
  • Stellarium viser himmelen fra ditt sted på det tidspunktet du så noe, med planeter, stjerner og satellitter. Appen finnes for iPhone og Android.
  • Heavens-Above forteller når ISS, Starlink og andre satellitter går over deg. Appen finnes for Android.
  • Find Starlink viser når Starlink-toget er synlig der du bor.
  • RocketLaunch.live har oversikt over oppskytninger de siste dagene.
  • Norsk meteornettverk samler ildkuler som er meldt og filmet over Norge.
  • Google Earth lar deg plassere observasjonen i terrenget. Marker hvor du sto, hvilken retning du så, og hvilke fjell, hus og veier som ligger der. Appen finnes for iPhone og Android.
  • MediaInfo viser tid, sted og kamerainnstillinger som ligger lagret i bildet eller videoen din.
  • Photopea er gratis bildebehandling i nettleseren, nesten som Photoshop. Der kan du forstørre, lysne opp mørke partier og justere kontrasten.
  • ArtCraft er gratis programmer med åpen kildekode. PhotoCraft ligner Photoshop og finnes også i nettleseren.
  • Forensically viser tegn på redigering, for eksempel kopierte eller innlimte områder.
  • Sitrec er for viderekomne. Med Mick Wests verktøy kan man gjenskape en observasjon i 3D med fly, satellitter og stjerner.

En knyttneve på strak arm dekker omtrent 10 grader av himmelen. «To never over horisonten» er en nyttig høydeangivelse i rapporten.

Når ingenting passer

Passer observasjonen ikke inn i noe av dette, vil vi gjerne høre fra deg. Skriv ned dette så fort du kan.

  • Dato, klokkeslett og sted.
  • Retning (kompass), og høyde over horisonten.
  • Varighet, farge, form og bevegelse.
  • Lyd, eller fravær av lyd.
  • Hvem andre som så det.

Bilder og video er gull, også dårlige. Ta med noe i forgrunnen, som et tak eller et tre, slik at bevegelse og størrelse kan vurderes.

Send rapporten til Rapportsentralen. Bruk også UFO-Norges tolkningsguide, der du kan sammenligne med animasjoner av de vanligste kildene.

Guiden er inspirert av UFO-Sveriges «Misstolkningsguiden».